Alt du trenger å vite om søvn hos barn og voksne

Som nybakte foreldre kjenner dere alt til hvordan det føles å være i konstant søvnmangel. Vi mennesker opplever i kortere og lengre perioder i livet å være i søvnmangel.

Det er viktig for både vår fysiske trivsel og ikke minst vår mentale helse at vi sørger for å få nok timer med søvn hver natt.

Her kan du lese mer om de forskjellige søvnstadiene, og du får gode råd til å få barnet ditt til å sove bedre om natten, slik at han eller hun kan våkne uthvilt og frisk til morgendagen.

Derfor betyr søvnen alt for vår trivsel

Har du vært igjennom bare et par dager uten optimal mengde søvn, blir du oppmerksom på hvor mye nattesøvnen betyr. Du har mindre overskudd til å være fysisk aktiv, og konsentrasjonsevnen din blir gradvis forringet, jo mer søvn du mangler. Det er ikke bare deg selv de manglende timene i drømmeland kan gå utover.

Dine omgivelser kan påvirkes av din tretthet, når du har kortere lunte, og når humøret ditt ikke er på samme nivå som det pleier å være.

Når vi sover, fordøyes og bearbeides dagens inntrykk og læring. Selv om kroppen er i hvile, jobber hjernen på høyt trykk. Den forbereder oss på den kommende dagen, og den gjør oss mentalt klare til å håndtere alle de oppgavene vi vil møte både privat og profesjonelt.

Kjenn til de 4 søvnstadiene

Søvn er en prosess som forløper mellom 4 stadier. De går i ring, og de har hver sin funksjon. Våre hjerner har blitt tilpasset gjennom evolusjonen, og det betyr blant annet at søvnstadiene hos småbarnsforeldre utnyttes mer effektivt, da de har færre timer til å sove i.

Når du våkner opp frisk og uthvilt, har du i løpet av natten vært igjennom de 4 stadiene flere ganger. 1 syklus kan vare mellom 90-110 minutter.

Både barn og voksne gjennomgår de 4 stadiene. Dog varierer tidsomfanget av hver syklus i forhold til alderen.

Stadium 1: lett søvn (5-10 minutter)

Når du er på vei til å falle i søvn, vil du være i gang med det første og det korteste stadiet. Vi omtaler ofte dette første, lette stadiet som det punktet hvor vi 'blunder'.

Kroppen din blir mer og mer avslappet, og musklene dine slapper av.

Det er i dette stadiet mange av oss kan oppleve små rykk i kroppen. Det er en plutselig bevegelse som kan få oss til å våkne opp i et kort øyeblikk, før vi faller hen igjen.

De små rykkene skjer når kroppen har vanskelig for å kontrollere overgangen fra aktiverte muskler til total avslapning.

Stadium 2: på vei mot dyp søvn

Stadium 2 er en forlengelse av det første, lette søvnstadiet. I løpet av stadium 2 vil kroppen din bli mer og mer avslappet. Den største forskjellen mellom første og andre stadium sees i hjerneaktiviteten. I stadium 1 er du i delvis bevissthet. Du vil reagere på lyder i omgivelsene dine, og du vil ha lett for å våkne opp.

I stadium 2 begynner hjernebølgene å bli langsommere, og du vil stille og rolig slippe kontakten til bevisstheten din.

I gjennomsnitt befinner et voksent menneske seg i stadium 2 i cirka 50% av den totale mengden søvn hver natt. Barn befinner seg mindre tid i stadiet.

Stadium 3: dyp søvn

Dette stadiet er et av de viktigste for kroppen, den fysiske utviklingen og for vår generelle helse. Det er her kroppen bruker energi på å gjenoppbygge nye celler, reparere hud og hår, styrke immunforsvaret og regulere stoffskiftet.

Hos barn er det på dette stadiet at veksthormoner produseres. Derfor er det avgjørende at de får mange timers søvn hver natt, så de når dette stadiet.

Blir du vekket fra dette stadiet, kan du oppleve å være helt forvirret. Det kan gå opptil 30 minutter etter å ha blitt vekket fra søvnstadie 3, hvor du ikke er deg selv. Hjernen går på halv kraft, og den trenger tid til å venne seg til virkeligheten igjen.

Å snakke eller gå i søvn vil skje på dette stadiet.

Stadie 4: REM søvn

REM-søvn er der hvor vi drømmer. REM står for "Rapid Eye Movement", som refererer til at øynene beveger seg bak de lukkede øyelokkene. Dette skjer fordi hjernen er svært aktiv. Den bearbeider inntrykkene og sansingene vi har fått i løpet av dagen.

Dette stadiet er viktig for vår langtidshukommelse og evne til å lagre informasjon og læring. Informasjon blir ført fra korttidshukommelsen over til langtidshukommelsen, slik at vi kan bygge videre på vår utvikling og læring neste dag.

Vi sover mer overfladisk på stadie 4 enn på det 3. stadiet. Derfor opplever vi ofte å våkne midt i en drøm.

Barn utvikler seg hvert sekund i løpet av sine våkne timer. De utvikler sosiale ferdigheter, motoriske evner, kommunikative ferdigheter og evner til å tenke logisk og abstrakt. Dette forklarer deres behov for mange timers søvn hver natt. De trenger en lang periode i stadie 4, slik at dagens læring kan bli lagret stabilt og optimalt i hjernen.

Barn befinner seg cirka 50% av sin sovetid i stadie 4 (for voksne er det 25%).

Slik mange timers søvn skal barnet ditt ha

Barn har behov for flere timers søvn enn vi voksne har. Det skjer ikke noe med barnets videre utvikling om han eller hun får lov til å være oppe lenger på sin fødselsdag eller julaften.

Du bør tilpasse barnets søvnmengde i forhold til alderen:

• 1-4 uker: 15-18 timer
• 1-12 måneder: 14-15 timer
• 1-3 år: 12-14 timer
• 3-6 år: 10-12 timer
• 7-12 år: 9-11 timer.

Det er disse antall timer du bør strebe etter at barnet ditt sover hver døgn (de angitte antall timer inkluderer også middagslur).

Det finnes forskjellige måter du kan optimalisere søvnkvaliteten på, slik at barnet ditt sover dypere og i lengre tid.

Jo mer stabil søvnrytmen er, desto lettere vil det være for barnet ditt å falle i søvn.

Gode råd for å få barnet ditt til å sove raskt og tungt

1. Sengen skal være innredet for å sove i: Når sengen kun brukes til søvn (og ikke til lek), vil barnet forbinde soveplassen med å skulle legge seg. Har barnet erfaringer med også å leke i sengen, kan det skape mental forvirring. Sørg for at sengen er innredet med et par bamser og mykt sengetøy som inviterer til fysisk ro og avslapning. Hos Mammashop finner du et stort utvalg av junior-senger.
2. Skap et sunt inneklima: Er rommet for varmt, eller er luften tung, vil det være vanskelig for barnet å roe seg. Luft ut på barnerommet hver dag. I sommerperioden kan det være en god idé å gjøre det rett før leggetid. Temperaturen bør være mellom 15-22 grader.
3. Unngå aktiviteter før leggetid: Lek og spill vil aktivere hjernen. Lag en god kveldsrutine med rolige aktiviteter som et stille puslespill, en koselig bok eller avslappende musikk.
4. Hold fast i en god leggetidsrutine: Om det skal synges en godnatt sang eller leses en liten godnatt historie, avhenger av barnets personlighet og ønsker. Det viktigste er at det etableres en god og tilbakevendende rutine som barnet finner trygghet og ro i.
5. Husk på den rolige og milde oppvåkningen: De fleste foreldre kjenner til betydningen av den gode leggetidsrutinen. Hvis det å bli vekket er en hektisk og forvirrende opplevelse for barnet, kan det ødelegge nattesøvnen. Sørg for å ha rolige morgener (uansett om det er hverdag eller helg). En god morgenrutine er like viktig som den gode leggetidsrutinen.