Hvis du går over termin
Din terminsdato er blitt fastsatt tidligere i din graviditet. Her i Norge fastsettes den normalt ved nakkefoldsscanningen. Hvis du ikke får utført denne scanningen, beregner man i stedet en dato ut fra din siste menstruasjons første dag. Terminsdatoen er ikke en sikker dato, men gir en indikasjon om, når du forventes å føde. Sker fødselen innenfor en periode på opptil 3 uker før og 2 uker etter terminsdatoen, anses det som en fødsel til termin.
Hvis du går mer enn to uker over termin
Hvis du går over to uker etter terminsdatoen, er det en økt risiko for at morkaken slutter å fungere, og det kan derfor være nødvendig å sette fødselen i gang, for at barnet ikke risikerer å lide overlast. Barnet tar normalt ikke mer på, hvis det blir inne i magen etter de to ukene uansett.
Når du er cirka en uke over tid
Det har vært mye uenighet og diskusjon mellom leger og jordmødre gjennom årene om, når det er best å igangsette fødsel hos gravide som går over tid. Heldigvis er de nå etter hvert kommet til enighet.
Etter grundige overveielser og sammenligning med andre land i Europa, er man i 2011 blitt enige om å tilby igangsetting til gravide, som går 7-12 dager over tid. Før het det seg at gravide skulle gå de to ukene helt ut. På de fleste fødesteder streber man mot at graviditeten er avsluttet innen uke 42, hvorfor man tilbyr igangsetting av fødselen i uke 41 + 3-5 dager.
Diskusjonen har blant annet gått på, hvorvidt vi kan fastholde friske kvinners ukompliserte graviditeter og ukompliserte fødsler, når vi starter fødselen etter kun en uke. Det skal dog sies, at risikoen for fosterdød hos friske kvinner er ekstremt usannsynlig. Det kan dog være en større risiko for en komplisert fødsel for kvinner med et BMI på over 35, eller for kvinner på over 40 år, gravide med svangerskapsforgiftning, eller gravide hvor barnet ikke vokser godt nok. Her vil igangsettingen normalt bli tilbudt tidligere.
Fødsel innenfor 48 timer
Igangsetting er en prosess, hvor man forsøker å få startet fødselen, men det er vanskelig å si, hvor lang tid det tar. 8 av 10 kvinner, som settes i gang, føder innenfor 48 timer, mens de siste 2 av 10 tar lengre tid. Tiden avhenger blant annet av hvor langt henne i forløpet du er, om du er førstegangsfødende eller flergangsfødende, og om kroppen din er klar.
Her må du væbne deg med tålmodighet. For noen begynner riene allerede etter et par timer, for andre går det flere dager før de kan merke noe. Sørg for å slappe av mens du venter - det er ingenting du selv kan gjøre for å fremskynde fødselen, og du får bruk for alle dine krefter, når det endelig blir tid. Forvent en del besøk på fødegangen opp til fødselen og sørg for å hvile deg innimellom.
Slik foregår igangsettingen
Som gravid kan man fritt velge, om man vil settes i gang med hjelp fra det offentlige eller det private. Det er litt flere metoder å velge imellom privat, bl.a. hindeløsning, akupunktur og rebozo.
Hos det offentlige starter igangsettingen vanligvis med piller. Det finnes både piller som tas oralt, samt stikkpiller som jordmoren legger direkte opp i skjeden. I Norge er det dog mest vanlig å ta piller oralt. De anvendes dog ikke, hvis du er i en spesiell risikogruppe, f.eks. hvis du tidligere har fått utført keisersnitt.
Du møter opp på fødegangen tidlig om morgenen den dagen du skal settes i gang. Du vil da først få kjørt en CTG-strimmel i en halv times tid, og deretter få utdelt de pillene som skal tas i løpet av dagen. Kanskje du får lov til å dra hjem og komme igjen senere eller neste dag, kanskje du blir innskrevet med en gang.
Prosedyren gjentas og fortsetter, inntil livmorhalsen er borte og du har åpnet deg et par centimeter. Det er her du kan være heldig, at det allerede skjer på den første dagen, eller det kan være at du må vente et par dager, det er veldig forskjellig og umulig å forutsi.
Fosterhinnene brytes
Når du har åpnet deg et par centimeter, kan jordmoren komme inn og prikke hull på fosterhinnene, så vannet går. Har du allerede åpnet deg før igangsettelsen, er pillene slett ikke nødvendige.
Det gjør ikke vondt å få tatt fostervannet, da det ikke er noen nerver i fosterhinnene. Jordmoren prikker hull ved hjelp av noe som ligner en liten strikkepinne, eller med en liten plastikkdut, som hun kan sette på en finger utenpå sine hansker. For deg føles det bare som et lite trykk, hvoretter du kan merke vannet begynne å sive ut, like så stille. Deretter kommer riene, som blir kraftigere og kraftigere, så du kan utvide deg opp til 10 centimeter.
Hvis riene ikke starter
Hvis riene ikke har startet etter allerhøyest et par timer, eller hvis de ikke blir kraftigere, vil du få lagt et drypp som stimulerer riene. Det gjør man også hvis fostervannet er gått, men din fødsel ikke starter av seg selv etter dette.
Du får et ri-drypp akkurat som du får et vanlig drypp eller en blodprøve. Du får lagt et lite drypp inn i hånden din koblet til et stativ, hvor det henger en pose med ri-stimulerende hormon. Hormonet er en kunstig etterligning av det hormonet som kroppen din selv produserer for å starte riene. Jordmoren kan regulere dryppet, så du like så stille får mer, eller stoppe det hvis det blir for mye for deg eller barnet.
Kraftige rier kan være både ubehagelige eller smertefulle, men du kan heldigvis også få smertestillende samtidig, og du har dessuten mulighet til å bevege deg rundt med dryppet, noe som også kan hjelpe på smertene.
Det sjeldne keisersnitt
Det er ekstremt sjeldent at kroppen ikke reagerer på igangsettelsen, men hvis det likevel skjer, er den siste løsningen keisersnitt, hvor man simpelthen går inn og henter barnet ut. Dette gjør man oftest kun hvis den gravide ikke reagerer på pillene etter 4-6 dager, eller hvis det ikke kommer rier i forbindelse med ri-dryppet.
